Note 2 - Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. I fjorårets årsregnskap er det redegjort nærmere for vesentlige estimater og forutsetninger i note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper.

Pensjoner

Sparebank 1 SMN-konsernet har innskuddspensjonsordning. For ytterligere beskrivelse av de ulike pensjonsordningene, se note 22 i årsrapporten for 2022. 

Konsernets pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til IAS 19R. Estimatavvik føres derfor direkte mot egenkapitalen og presenteres under andre inntekter og kostnader. 

Ytelsesordningen ble besluttet avviklet i styremøte 21.oktober 2016. Ansatte i ytelsesordningen gikk over på innskuddsbasert pensjon fra 1. januar 2017, og har mottatt fripolise på opptjente rettigheter fra ytelsesordningen. Fripoliser forvaltes av pensjonskassen som fra 1. januar 2017 er fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 SMN og pensjonskassen som omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 SMN fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse måtte innarbeides i regnskapet. Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representanter fra konsernet og deltagere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen.

Det er ikke foretatt ny beregning av konsernets pensjonsforpliktelser per 30. juni 2023.   

Virksomhet holdt for salg

SpareBank 1 SMNs strategi er at eierskap som følge av misligholdte engasjementer i utgangspunktet skal ha kort varighet, normalt ikke lengre enn ett år. Investeringene bokføres til virkelig verdi i morbankens regnskap, og klassifiseres som holdt for salg.  

Fra fjerde kvartal 2022 er datterselskapet SpareBank 1 Markets klassifisert som holdt for salg. Den 22. juni 2022 meldte SpareBank 1 SMN at SpareBank 1 Markets styrker satsningen innenfor kapitalmarkedet og får SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge som store eiere. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge overdrar sin markets-virksomhet til SpareBank 1 Markets, og kjøper seg i tillegg opp i selskapet i form av et kontantvederlag. Etter gjennomføringen av transaksjonen vil SpareBank 1 SMN eie 39,4 prosent og SpareBank 1 Markets vil behandles som et tilknyttet selskap. Transaksjonen er avhengig av godkjennelse fra Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, og er planlagt gjennomført i andre halvår 2023.

Resultat fra SpareBank 1 Markets er omklassifisert som følger:

Resultatregnskap (mill. kr) Andre kvartal 2023 Andre kvartal 2022 Hittil 2023 Hittil 2022
Netto renteinntekter -6 2 -14 4
Netto provisjons- og andre inntekter -164 -189 -322 -304
Netto avkastning på finansielle investeringer **) -36 -87 -78 -148
Sum inntekter  -206 -274 -414 -448
Sum driftskostnader -164 -173 -328 -306
Resultat før tap -41 -101 -86 -142
 Tap på utlån, garantier m.v.    -   -
Resultat før skatt  -41 -101 -86 -142
Skatt 6 15 13 18
Resultat virksomhet holdt for salg 37 87 74 -124
Eksporter til Excel

 

  Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Virksomhetens resultat Eierandel
Mavi XV AS konsern 80 26 8 7 1 100 %
SpareBank 1 Markets 2.404 1.577 414 341 74 67%
Sum holdt for salg 2.484 1.604 422 349 74  
Eksporter til Excel

 

Tap på utlån og garantier

For detaljert beskrivelse av bankens tapsmodell viser vi til note 10 i årsregnskapet for 2022.

I andre kvartal 2023 ble det for første gang anvendt en oppgradert tapsmodell som gir forslag til sentrale forutsetninger ved bruk av regresjonsanalyse og simulering. Fremtidig misligholdsnivå (PD) predikeres basert på forventet utvikling i pengemarkedsrente og arbeidsledighet. Fremtidig tapsnivå (LGD) simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til prisutvikling for sikkerhetsobjekter i ulike bransjer. Med SMNs forutsetninger i den nye modellen blir nedskrivningene i større grad enn tidligere allokert mot bransjer med stor rentebærende gjeld slik som eiendom, skipsfart og fiskeri. Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling på boligeiendom. Ledelsens estimater og skjønnsmessige vurderinger om forventet utvikling for misligholds- og tapsnivå (PD og LGD) ble i stor grad basert på makroprognoser fra Pengepolitisk rapport (PPR) 2/23. I PPR 2/23 forventes stigende arbeidsledighet og økt rentenivå. Banken vurderte per 30. juni 2023 at endringene i makroprognosene, sammenlignet med tilsvarende per 31. mars 2023, samlet sett tilsa marginalt høyere misligholdsnivåer og tilnærmet lik tapsgrad ved mislighold.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. I 2022 ble sannsynligheten for lavt scenario for bedriftsmarked ekskl. offshore økt av flere grunner - økt makroøkonomisk usikkerhet som følge av krigen i Ukraina, sterk økning i energi- og råvarepriser, utfordringer i forsyningskjedene og utsikter til varig høyere inflasjon og rentenivå. Framtidige tapsforventninger ble økt både i 2022 og i første kvartal 2023 ved at PD og LGD baner for både personmarked og bedriftsmarked ekskl. offshore ble hevet i basisscenarioet. Banken har fokusert på forventede langsiktige effekter av av et høyre rentenivå og svakere økonomisk vekst. For offshore porteføljen ble det i løpet av 2022 som følge av vesentlig bedring i marked og markedsutsikter lagt til grunn økte inntjeningsforutsetninger i simuleringene og vekt for lavt scenario ble redusert for supply og subsea. Fra første kvartal 2023 er modellnedskrivningene for offshoreporteføljen beregnet med de samme forutsetningene som for bedriftsmarkedet for øvrig. Forventet kredittap (ECL) per 30. juni 2023 ble beregnet som en kombinasjon av 75 prosent forventet scenario, 15 prosent nedsidescenario og 10 prosent oppsidescenario (75/15/10 pst) for bedriftsmarkedet inkludert landbruk, og 70 prosent forventet scenario, 15 prosent nedsidescenario og 15 prosent oppsidescenario (70/15/15 pst) for personmarkedet.

Effekten av endringen av forutsetninger i 2023 er vist på linjen "Endring som skyldes endrede forutsetninger i tapsmodellen" i note 8. Nedskrivningene øker både for næringslivs- og personmarkedsporteføljen som følge av at vesentlig økt rentenivå og inflasjon forventes å øke fremtidige nivå for PD og LGD. Samlet utgjør dette 60 millioner kroner for banken og 48 millioner kroner for konsernet i økte nedskrivninger.

Sensitiviteter

Første del av tabellen under viser fullt modellberegnet forventet kredittap på grunnlag per 30. juni 2023 i de tre scenarioene, fordelt på porteføljene Privatmarked (PM), Landbruk og Bedriftsmarked (BM), som summerer seg til Morbank. I tillegg viser tabellen fullt modellberegnet forventet kredittap i datterselskapet SpareBank 1 Finans Midt-Norge (SB1 Finans MN). ECL for morbanken og datterselskapet er summert i kolonnen Konsern.

Andre del av tabellen viser porteføljefordelt ECL ved anvendt scenariovekting samt en alternativ scenariovekting med doblet sannsynlighet for nedsidescenariet.

Dersom man doblet nedsidescenarioets sannsynlighet på bekostning av basisscenariet ved utgangen av første halvår 2023 ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 192 millioner kroner for morbanken og 214 millioner kroner for konsernet.

 

  BM PM Landbruk Sum morbank SB 1 Finans MN, BM SB 1 Finans MN, PM Sum konsern
ECL i forventet scenario 752 101 48 901 37 24 963
ECL i nedsidescenariet 16.744 293 212 2.179 94 85 2.359
ECL i oppsidescenariet 524 43 25 592 22 15 629
               
ECL med anvendt scenariovekting 75/15/10 867 - 71 938 - - 987
ECL med anvendt scenariovekting 60/25/15 - - - - 49 - 49
ECL med anvendt scenariovekting 70/15/15 - 121 - 121   32 153
Sum ECL anvendt 867 121 71 1.059 49 32 1.190
               
ECL med alternativ scenariovekting 60/30/10 1.006 - 95 1.101 - - 1.101
ECL med alternativ scenariovekting 35/50/15 - - - - 64 - 64
ECL med alternativ scenariovekting 55/30/15 - 150 - 150 - - 190
SUM ECL alternativ (doblet nedside) 1.006 150 95 1.251 64 40 1.355
Endring ECL ved alternativ vekting 138 29 25 192 14 8 214
Eksporter til Excel

Tabellen reflekterer at det er til dels betydelige forskjeller i underliggende PD- og LGD-estimater i de ulike scenarioene og at det er differensierte nivåer og nivåforskjeller mellom porteføljene. På konsernnivå er ECL i oppsidescenarioet, som i stor grad reflekterer taps- og misligholdsbildet de seneste årene, om lag 70 prosent av ECL i forventet scenario. Nedsidescenarioet gir over dobbel ECL enn i forventet scenario. Anvendt scenariovekting gir 24 prosent høyere ECL enn forventet scenario. 

Regnskap og noter

© SpareBank 1 SMN