Note 2 - Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. I fjorårets årsregnskap er det redegjort nærmere for vesentlige estimater og forutsetninger i note 4 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper.
Pensjoner
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet førtidspensjon (AFP) for ansatte fra fylte 62 år. Egenandel for banken utgjør folketrygdens opptjening av utbetalt pensjon for arbeidstakere som benytter seg av AFP. Bankens ansvar er 100 prosent per år fra 62 til 64 år.
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314% av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det hittil i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse . Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
Overtakelse av aksjer i Polaris Media ASA
SpareBank 1 SMN overtok 28. mars 2011 18,81 % av aksjene i Polaris Media ASA. Aksjene, som var stilt som sikkerhet for lån, ble ervervet av banken som følge av konkurs hos debitor. SpareBank 1 SMN konsern eier med dette 23,45 % av aksjene i Polaris Media ASA, med stemmerett inntil 20%. Som følge av dette klassifiserer konsernet eierinteressen som et tilknyttet selskap og regnskapsfører investeringen etter egenkapitalmetoden.
Aksjene er overtatt til en verdi av kr 27,- pr aksje, pluss utbytte kr 1,50. Utbytte er mottatt i andre kvartal.
Det er utarbeidet en oppkjøpsanalyse i samsvar med IFRS 3 hvor identifiserbare eiendelene og forpliktelsene er vurdert til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost og bokført verdi av netto eiendeler i Polaris Media ASA er i konsernregnskapet allokert til aksjene i Finn.no AS, Avisa Nordland AS, forretningseiendommer og fremtidig pensjonsforpliktelse. Analysen bygger på verdivurderinger utført av eksterne parter.
SpareBank 1 SMN innregner sin andel av resultatet i Polaris Media ASA fra overtakelsesdato. Polaris Media ASA sitt kvartalsregnskap har ikke vært tilgjengelig for banken ved utarbeidelse av regnskapet for SpareBank 1 SMN. Bankens resultatandel er derfor estimert med bakgrunn i vurderinger utført av eksterne meglere og derved beheftet med usikkerhet. I tillegg er det hensyntatt amortiseringseffekter fra oppkjøpsanalysen.
SpareBank 1 Næringskreditt AS
SpareBank 1 SMN har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt i andre kvartal inngått avtale om etablering av likviditetsfasilitet for SpareBank 1 Næringskreditt. Dette innebærer at bankene kommiterer seg til å kjøpe boligkredittobligasjoner begrenset til en samlet verdi av tolv måneders forfall i SpareBank 1 Næringskreditt. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken.
